Det var ikke før hun hørte skritt i trappen hun begynte å lure på om det var flere i bygget enn vanlig. På denne tiden var de fleste gått hjem foruten om Pål. Han pleide å være en liten halvtime lengre, Men denne dagen hadde han gått tidligere hjem av en eller annen grunn.
Hun tenkte ikke mer over skrittene hun hørte, og tenkte at hun mest sannsynlig innbilte seg det hele. Hun lot de spisset ørene få slappe av og fortsatte med tegningen sin. Hva skulle det bli. Hun hadde mange farger, lilla, blå, lyse blå, pastell rosa, knæsj gul, sølv.. Kanskje et smykke, skisse et smykke kunne hun jo gjøre, men da hadde det vært fint med gull. Hun kunne jo selvfølgelige blande farger slik at det så ut som gull, men her fikk hun ikke bestemt seg helt. En strek her, en strek der.. Skritt…. skrtitt… ( stillhet )…. Hun spisser til ørene igjen, setter seg med rak rygg i stolen og lytter… Skritt …. skritt…
( stillhet )…
Hun legger fra seg fargestiftene og lister seg bort til døren, den er gammel alt for lett å bryte seg igjennom. Ingen må vite at jeg er her nå, tenkte hun. Hun kikker igjennom kikke hullet mens hun kjenner frysningene bre seg nedover ryggen, i redsel for å se noe. Samtidig som hun begynner å diskutere med seg selv, skal se og vil ikke se. Hva er værst eller bedre ?
Det er helt stille og hun ser ingen ting, hun går tilbake til stolen sin, sitt lille kontor som hun har nede i kjelleren i et stort arbeids bygg med mange etager. Veggene er av murstein, slike som man ofte kan se på kjøkken,.. eller kan man ofte se de på kjøkken? tenker hun. Hun blir ialfall enig med seg selv om at man kan se de på skoler, slike røde mursteiner. Innerst inne i en krok har hun skrivepulten sin, en passe gammel pult egentlig. Rommet i kjelleren ble ikke brukt, så hvorfor ikke tenkte hun, at hun kunne jo bruke det. Lampen over skrivepulten er en gammel lampe, det ligger fortsatt støv på den også. Og litt spindelvev som tvister seg oppover ledningen til taket. Ellers er det ikke mye lys her nede. Gangene uten for rommet er mørklagte, som får litt lys fra gatelysene igjennom viduet nederst til venstre i gangen. Gulvet der er grønt belagt og det er grå vegger. Lite motiv på de for å si det slik.
Skritt….. skritt….. ( stillhet )…. skritt…… skritt…. ( stillhet )…..
Skrittene er kommet nærmere nå, de er ikke lengre bare i trappen ned til kjelleren. De høres tunge ut, som om noen sliter med å dra med seg bena bortover gulvet. Hun kjenner hun blir litt nervøs, og sier med svak stemme << Pål… er det deg ?>> Ingen svarer. Skritt…. skritt… Skrittene kommer nærmere.. hun lister seg bort til døren igjen, forsiktig lener hun seg mot kikkehullet i den gamle grønne døren..
To be continued
©Skrevet av Aylana M Fjeldstad
Bilde:google.no