Det var Julen 2006. min datter, Sofie var ca 3 mnd gammel, og jeg hadde akkurat mistet min kjære bestefar..

Jeg hadde slitt som en bjørn i en tid. Med tvangstanker og angst. Tvangstankene var vel det som plaget meg absolutt mest.. Alt jeg gjorde utløste disse tankene.. for å være ærlig med dere, så gikk tankene på syke ting. f.eks å vaske ungen på 60 grader i vaskemaskin eller helle kokende vann over folk.. Jeg kunne ikke skjære grønnsaker, f.eks.. for jeg var redd jeg skulle knivstikke noen. Min tvang gikk ut på min største frykt. nemlig å gjøre noen andre noe vondt, eller skade andre..Tror disse tankene ble utløst fordi jeg hadde slått ned en venninne med en full flaske pepsi max..(dette var året før, første gang jeg ble psykotisk).. jeg ante ikke at jeg hadde det i meg. At jeg kunne skade noen, derav min frykt når jeg fant ut at jeg faktisk kunne det..

uansett.

har dere hørt uttrykket high as a kite?

Det var jeg denne julen.

på en sparekonto hadde mine besteforeldre spart litt i overkant av 200 000 kr til meg. Penger de hadde satt på konto til meg fra jeg var en liten jente.. Penger som skulle gått til bolig, bil eller andre store og viktige ting. I spent it all, within weeks.

Greit nok, så benyttet jeg litt til å ha alt klart til før Sofie kom.. baby utstyr, klær.. mine egne møbler..ting..

jeg vil anslå at jeg brukte 100 000 kr den jula..på gaver alene.

Jeg begynte «smått» og bestille ting på nett. Tror jeg var på posten å hentet pakker hver eneste dag i lang tid..

det værste var at rundt 20 000 kr gikk på julekalenderen Sofie hadde, alene.. Der var det bare store gaver.. leketøy fra kaloo, designer ting.. altmulig en rundt 3 mnd gammel baby ikke bryr seg om..jeg var fru lyng sin beste kunde..tror dette var en blanding av manisk opptur og trangen til å gjøre opp for dårlig samvittighet m.t.p alle de grusomme tankene jeg gikk med..

jeg var syk.

Hele det ene rommet i leiligheten jeg bodde i var fylt til randen av presanger. Jeg så ikke selv hva jeg drev med, men reaksjonen min kom på julaften. Når jeg så hvor mange gaver jeg hadde kjøpt, hvor dyre gaver jeg gav bort.. Jeg var så flau.. jeg skjemtes så fælt..

til….fra Mia

til….fra Mia

til….fra Mia

det tok ikke slutt.

etter dette, tok det vel 6-7 mnd før jeg fikk hjelp.

det ble 11 mnd på institusjon, og diagnosene bipolar og schizoaffektiv..

jeg har vært gjennom mye, men denne julen husker jeg særs godt…

Takk Mia for innlegget♥

Du kan besøke Mia sin blogg HER!

Har du lyst å Gjesteblogge, kan du trykke HER! 

 Hei Hei Aylana så koselig å få lov til å legge en gjeste hilsen i bloggen din:) Utrolig koselig å ha deg som venn på face:) Ønsker deg all lykke til i fremtiden.