Kategori arkiv: Innerst inne

Bursdag, Sverige – Shopping & Pappa besøk♥

Jeg har egentlig gjort ganske mye denne uken her, og har planer om å blogge om det i helgen. Jeg må jo vise frem alt jeg har kjøpt den siste tiden tihi. Som jeg har skrevet før, driver vi jo å pusser opp rom for rom her. Det tar sakte men sikkert form heldigvis. Man kan se lys i andre enden nå tihi. Jeg har iallfall shoppet en del. Det er jo noen måneder siden jeg shoppet sist, og grunnen er jo at jeg har spart til den dagen jeg kunne kjøpe inn saker til huset. Noe som faktisk har lønt seg. Jeeii. Men som sakt over her, så skal jeg få postet om dette i helgen :) .

I dag er det Fredag & helg! Vi hadde planer om å sette snuta mot Lørenskog, Strømmen og kanskje vi havnet i Oslo. Men vi hadde klart å dobbelt booke oss. Så slik ble det altså ikke. Lillemor skulle i bursdag, og vi utsatte turen innover. I stede ordnet Lillemor seg for bursdag, ordnet håret sitt, og smilte pent til kamera. Fine jenta mi♥!

Kjolen hun har på seg, kjøpte vi forrige uke, den kler hun skikkelig godt!:

♥Vakre Lillemor, klar for bursdag♥

Mens hun hadde det topp i bursdag, dro jeg og Supermann til Sverige. Der ble det noen nødvendige og noen ikke så nødvendige produkter handlet inn: Her er litt av hva jeg kjøpte i dag:

Vi hadde fortsatt noen timer igjen før vi skulle hente Lillemor i bursdag, så vi unnet oss litt mat, før vi dro til min pappa på besøk. For å vise frem bilen, og for å gi han en 4 pakk med brus å 2 sukkerfrie sjokoladeplater med jordbær fyll inne i. De liker han godt♥

Som jeg har skrevet om før, har hjerte til pappa stoppet en del ganger den siste tiden. Og i dag fortalte han at det hadde stoppet igjen. Sukk. Jeg kjente klumpen i magen stramme seg mens han pratet om hendelsen. I dag var jo fjerde gangen hjerte hans har stoppet på kort tid. Det er akkurat som om det går 14 dager mellom hver gang :/. Jeg sa til han, jeg håper du får være med oss en stund til. Ja svarte han, det hadde vært koselig! Så snakket vi om hvordan det var å dø. Hvordan han opplevde det å faktisk dø. Han sa, det er som om noen bare slår av et lys. Det er slik jeg opplever det. Han har fortalt mamma, at det ikke gjør vondt. Jeg spurte han, hvordan det var å våkne igjen ?. Han svarte, først kjenner jeg smerte, og så er det lyst. Smerten jeg kjenner, er den jeg alltid har hatt etter slaget.

Så satt vi der litt i stillhet, før vi smilte. Pappa var glad vi kom innom, det er vi også! Glad i deg Pappa♥!

Aylana


Nevrolog & Pappa besøk♥

På vei til Nevrologen i dag, slo det meg at nå kjører vi virkelig på bondelandet! Det er når man ser kuer gå midt i veien der man kjører bil, man oppdager det..ihi. Egentlig synes jeg det er ganske koselig å se kuer, sau etc på veiene. Sjarm, jeg liker sjarm:). Men om det hadde vært mine egne dyr, ville jeg vært super skremt tilfelle det skulle skje noe med dem. Folk kjører jo som svin på veiene :/

Viking ku♥ Vakker dameku! Vond i foten sin hadde hun også, å jeg hadde mest lyst å gå ut av bilen å titte. Men bak oss kom en svær trailer i stor fart, så vi måtte bare ønske henne godt & kjøre videre. Fine fine kua!

Vel fremme Nevrologen. Å det gikk kjempe fint. Fikk masse informasjon. Gjorde øvelser etc, men ingen fullt så teite som mange beskriver dem som ihi. Jeg taklet de fleste, men ikke den med å sette seg ned på huk. For da kom jeg omtrent ikke opp igjen. Satt en god stund hos nevrologen og pratet en lang stund. Før jeg fikk snakke med fysioterapauten. Der ble jeg også ganske lenge, masse informasjon fra henne også. Sammen med noen ark med øvelser. Og hun viste meg et par strekke øvelser som hun trodde ville være bra.

De spurte meg også om jeg ville ha rehablitering, noe jeg så klart svarte ja til. Det høres jo helt galt ut når man sier rehab, men hey sånn galt er det ikke. Man lærer hvordan man skal mestre smerter o.l mye bedre. Slik at hverdagen går lettere etc. Og det er mye fysisk aktivitet og undervisning. Siden jeg er veldig glad i slike ting, blir dette oppholdet bare helt supert for meg :) .

Tid om når jeg skal, får jeg senere. Og det er helt greit, da får jeg tid til å ta inn alle inntrykkene bedre etter timene mine i dag.

Etter møtene, dro jeg til pappa. Han er nå på Elverum Sykehus. Han ble flyttet dit om tirsdagen som var. For å få sjekk for hjertet, og få høre om de kunne sette inn en pacemaker. Som jeg har skrevet et par ganger før, døde jo pappa for ca 1 måned siden. Han var da død i 45 minutter. Og ble da brakt tilbake. HELDIGVIS! Så gikk tiden, og han kom hjem å det meste virket som det var bra. Men Fredag 24 august, stoppet hjerte hans igjen. Takk å lov skjedde det begge gangene på sykehuset, når han var til dialyse behandling. Den siste gangen fikk de liv i han mye fortere, og han ble fort seg selv igjen.

Det Var koselig å se Pappa igjen i dag♥. Han ble super glad da han så meg sitte i gangen på sykehuset å vente på han. Han hadde vært på hjerte sjekk. Så vi gikk å spiste middag, kan ikke huske sist jeg spiste middag med pappa. Siste gangen var en gang da jeg bodde hjemme for 14 år siden. Jammen på tide!:). Han så godt ut♥Elsker deg Pappa♥ I morgen kommer du kanskje hjem, og jeg gleder meg!

Carpe Diem

Aylana


 


Den uhyggelige telefonen

18.Juli fikk vi en tung telefon. Pappa lå i kunstig koma. Hjerte hans hadde stoppet da han var på dialyse behandling. Han døde, og var død i 45 min. Når 45 min var gått, fikk de liv i han igjen. Men han våknet ikke. De la han i kunstig koma, kjølte ned kroppen hans, og sånn måtte han ligge i litt over 24 timer. Da skulle de vekke han, om han ikke våknet av seg selv. Dette innlegget fra denne uken kan du lese om >HER<

Det har gått noen uker, Lillemor var hjemme om en bitte liten stund. Og jeg hadde vært med Bestemoren min på handle tur, for innkjøp til helgen. Etter handleturen, og bolle spising hjemme hos henne. Tok jeg en kjapp tur innom mamma. Men ble ikke lange turen, siden Lillemor snart var hjemme. Jeg dro hjem, og satt i bilen min å ventet på bussen til Lillemor, Mamma kommer kjørende og stopper ved siden av meg. Hun sier, så kjapp du var hjem nå a ?. Jeg svarer << Kjørte ikke noe fortere en ellers jeg>>. Jeg som tenkte jeg skulle sitte på med deg også. Å så lo hun. I det ringte telefonen til mamma. Hun tok den, og ble helt rar i øynene sine.

Jeg spurte<< HVA ER DET ?>> i det jeg hører om intensiven. Jeg skjønner da at det er pappa det er snakk om.Men spør <<Er det pappa?>> Mamma lager en grimase, og jeg fikk igjen et svar på at det var pappa! Pappa hadde i dag, fått et nytt hjerte stopp. På dialyse behandlingen. Klumpen i magen min vokste seg stor igjen. Jeg hadde om sider begynt å slappe litt mer av etter sist gang. Jeg spurtet bort til Supermann og sa til han, det er pappa! OG fortet meg tilbake til mamma.

Mamma, skulle ta turen innom Pappa, og høre med han hva som hadde skjedd og hvordan det gikk. Han kom til live mye fortere en sist gang. Og han var seg selv igjen. Men nå er dialysen et problem. Han skal ligge på sykehuset til Mandagen i første omgang. Han har hjerte overvåkning slik som sist gang. Og nå må de finne løsninger på hvordan de skal gjøre med dialysen. Han går til dialyse 3 ganger i uken. Hver behandling tar 5 timer. Kroppen hans tåler ikke det. Jeg håper de finner på noe smart, for det er virkelig ikke noe koselig å få slike telefoner. Heller ei være helt anspent 24/7. Jeg er glad i pappaen min, og jeg ønsker å håper at han får mange fine år sammen med oss. Og at løsningen de finner ut, faktisk virker!

Jeg har alltid trodd på mirakler, men hadde ikke opplevd de før. Men nå har jeg! ♥Pappa♥

PhotoInformation

Instagram – > aylanam

(dette innlegget er tilbake stilt, bilde ble skrevet 25.august. Mens hendelsen var 24.august)

Aylana


21 – 26 juli Den siste tiden

 

Lørdag: 21. Juli: innlegg Fin fin dag & pappa er bedre♥ kan du lese HER

Søndag: 22. Juli: I dag møtte jeg Lillemor på Setten, det er et sted mellom Skotterud og Bjørkelangen. Der sto jeg klar for å ta henne i mot da pappaen hennes kjørte henne dit. Det var utrolig godt å få Lillemor hjem igjen etter 3 uker borte på sommerferie. Takk å lov har hun hatt det kjempe morsomt, og har fortalt en masse. Hun har bla vært på båt tur i den nye store fine båten til Farfar. Den hadde kjøkken, sove sted, liten stue og et bord man kunne snurre rundt:). Hun har også fisket sammen med farfar, badet og kosa seg med Lillesøsteren sin. Og selvfølgelig pappaen sin. Nå er hun hjemme bare en liten uke, før hun stikker av til Mommo for en liten helg. Før vi setter snuta til sørlandet for to uker typ i sommerferie sammen :D .

Det er også et år siden terror dagen, og våre tanker er hos i pårørende, og det norske folk. Samholdet var nok mye bedre denne dagen, jeg føler at det samholdet som var, har blitt litt borte hos det norske folk. Men at vi alle fikk en sjanse til å få stå hverandre nære igjen. Og jeg håper vi er flinkere til å holde sammen videre fra nå av. Lysene ble tent, og tv satt på, slik at vi fikk fulgt med fra tv. Hvil i fred alles kjære engler♥

Tidlig kveld ble det også. Etter reising, handling, fortellinger fra sommerfeie,  tv titting, såre tanker, tårer, med mer, var det på tide å finne sengen. For i morgen er det jo tross alt en ny dag. Vi skal også besøke pappa igjen, og denne gangen skal Lillemor være med :) .

Mandag: 23. Juli: Satte vi kursen bort til Bestemor, hun har jo spurt meg nesten hver dag i 3 uker om hvordan Lillemor har det, og siden hun har vært på sommerferie, har jeg av og til fått noen tekst meldinger og bilder. Så litt har jeg jo kunnet fortalt. Men ikke så mye som jeg skulle ønske jeg kunne. Men i dag fikk Lillemor fortalt bestemor( oldemor til lillemor) alt sammen selv. Vi fikk ikke besøkt pappa i dag, siden mamma ikke skulle innover. Pappa hadde dialyse dagen i dag, og gledet seg til å møte igjen de andre gutta på dialysen. Så mamma bestemte at vi heller skulle reise å besøke han i morgen. Hun ringte sykehuset for å høre hvordan det gikk med han, og heldigvis gikk det fint :) . Solen tittet ikke frem i dag heller, Kjett med regn, men har da fått vært på salg. Ble mye nytt og fint til Lillemor & Larsen. Og to bukser til Bestemor ♥.  I morgen skal vi besøke Pappa igjen♥. Fin dag, tross regnet. Kvelden kom, og Lillemor tuslet i seng. Jeg skulle også ta tidlig kveld, men ble sittende å se på Åndenes Hus. Å da ble det iallfall ikke tidlig kveld :p

Tirsdag: 24. Juli: Ut på tur å aldri sur. Sola skinner og Lillemor å jeg skal til mamma:-) wroom wroom, og på besøk til pappa på sykehuset♥. Vel fremme hos mamma, satte vi oss inn i mammas bil og ble med henne til sykehuset. Pappa ble veldig glad for å se barnebarnet sitt igjen. Han ble jo syk når Lillemor var på sommerferie, og nå som hun er hjemme, var det koselig for de begge å se hverandre igjen. Lillemor pratet hull i hode på bestefaren sin, om Karl & Co, Mot i brøstet, om at han måtte forte seg å bli frisk, så de kunne se på de seriene hjemme hos han. Da smilte pappa♥. Hun fortalte han om sommerferien sin, og tilslutt måtte jeg si til henne at hun måtte slappe av litt. For da ble bestefar sliten i hode hihihi. Da valgte vi å si god bedring, vi sees igjen. Og så gikk vi ut og ned mot bilen. Mens mamma ble igjen noen minutter til. :) . Pappa var faktisk veldig bra denne dagen, og om få dager overflyttes han til eldrehjemmet, for opptrening. Det er stas! Det ER fremgang!! :D . Når mamma kom, dro vi innom sentret en liten kjapp tur, for jeg skulle handle med meg noen blomster. Og mens vi var der, tittet vi innom den nye store H&M butikken de har fått. Aww fin, og Lillemor handlet seg noe småtterier ihi :) .

Bildene er tatt med Iphone & Fish eye linse: Instagram -> aylanam

Onsdag: 25. Juli: Natt til i dag, startet grunnen for lite blogging på meg. Jeg fikk ikke sove. Og jeg kjente opplevelsene med pappa på sykehus, redselen, alt velte over meg. Jeg har igrunn ikke hatt tid til å reagere skikkelig. Men denne natten kom alt sammen. Jeg lå i sengen min våken, med triste redde tanker. Om dette ville gå bra, hva om det ikke går bra ? Etc, mange mange tanker. Pappa var jo tross alt i koma, og vi hadde ingen anelser om han ville våkne igjen eller ikke. Å heldigvis gjorde han det! Men når han fikk hjertestopp i dialyse timene, så er det ufattelig skummelt, for han er jo på dialyse 3 ganger per uke. Jeg håper virkelig at han får være hos oss en del år til! Det var jo et mirakel at han kom tilbake. Når han var død i 45 min før de fikk liv i han igjen. Ribbenene hans er knekt, gul og blå. Men heller det, og med livet tilbake♥. Han er heldigvis mye bedre nå!:).

Men jeg er fortsatt redd, liv redd. Og det merkes. Nå som det har gått ordentlig opp for meg hva som skjedde, hva jeg var med på mens jeg sov på sykehuset. Osv.

Dagen ble mye bedre en natten: Jeg satte blomster i vann, og spiste frokost før jeg satte turen bort til Bestemor. Hos henne var Lillemor og Larsen allerede. Men siden jeg har egen bil, kommer jeg meg nå dit jeg skal på egen hånd nemlig ihi. Med meg i bilen hadde jeg en blomst. Som bestemor skulle få. Når jeg kom frem, ble jeg møtt av ei glad jente, nemlig Lillemor♥. Hun fikk overlevere blomsten jeg hadde med til bestemor, og bestemor ble veldig glad :) . Så ble vi sittende å prate om alt og ikke noe, mens vi så på tv. Jeg hadde jo nettopp spist, så jeg var ikke særlig sulten heller. Selv om jeg fikk spørsmålet om jeg ville ha pizza. De andre hadde jo spist om en allerede ihi. Koselig formiddag hos Bestemor♥. Lillemor ble igjen, mens jeg dro hjem igjen litt senere, og Larsen dro på butikken. For lillemor og bestemor skulle se på Karl & Co. Så da slo de seg sammen om å se programmet. tihi. Fine jenter!♥. Etter butikken, kom Lillemor hjem sammen med larsen, og vi kunne ta kveld her hjemme. Fin dag tross for at natt til i dag var helt grusom :) .

Blomster bilde tatt med Iphone, Fish eye linse. Instagram -> aylanam

Torsdag: 26. juli: I dag er det bli ny dag på Mulighuset. Jeg og lillemor står for sminking. Tenker dette blir gøy jeg =). Sammen med oss er det en koffert full av sminke, ansiktsmasker og neglelakk. Nå skal vi kose oss i dag. Å vi håper de andre jentene også vil gjøre det samme :D . Og jammen ble de jo fornøyde. Lillemor var jo så flink, og Julie var også flink. Flinke jenter! De som ble sminket, ble også fornøyde, og da ble vi alle fornøyde ihihi. Og det feiret vi med å kjøpe is på Spar, å dele ut på Mulighuset. Så satte vi oss på terrassen for å slikke sol. For i dag var det nemlig en gigantisk stor og varm sol, fantastisk! :D .

Bilder Iphone, fish eye linse. Instagram -> aylanam

love.LOVE. L.O.V.E

Vel hjemme, var Sola borte, men fant igjen kaos♥
Han har aldri forlatt Hagen før og jeg fant han et stykke opp i bakken hos ei som ofte er her å spør om å få låne katten. Jeg har sakt nei hver gang. Å nå var han der. Liker ikke slikt!! Men kaos er vel hjemme heldigvis. Fine pusemannen:-). Masse pusekos ble det, og pizza til kvelds :) .

Fredag: 27. Juli: Det er i dag det, ihi, og i dag har jeg gjort noe morsomt. Men det skal jeg poste i morgen :)

Hva har du gjort den siste tiden ?


Pappa våknet fra kunstig Koma i går♥

Mandag: 16.juni 2012.

Jeg hører lillebror stå på utsiden av soverom`s vinduet mitt å tute, jeg var så trøtt. Helt ødelagt trøtt, å tenkte, aff vi kan prate senere. Larsen lukker opp døra og ser min lillebror stå helt skjelven og sier med en skjelven stemme, pappa ligger i respirator. Jeg drar innover nå. Larsen vekker meg, og jeg hopper opp i sengen, svarer HVA ?.Tårene sprenger på og jeg løper inn på badet.

Jeg skulle egentlig på do, men før jeg viste ordet av det sto jeg i dusjen. Jeg skulle vaske håret, men før jeg rakk det var jeg i stuen. Små klipp av hukommelsen er borte.
Jeg minnes at jeg brått var ute på trappen, på vei til bilen da jeg oppdager at hunden min står ute i bånd. Og lurer på hvrfor står henne der ? Vi skal jo dra nå!.
Jeg har ikke fått med meg at larsen tok henne inn, og brått kjører bilen og vi er snart fremme i kongsvinger. 130 km kjørte vi, det er fort. Fremme sitter mamma, arne, lillebror og frua. Vi går opp. Finner pappa. Og jeg kjenner jeg blir helt stiv innvendig. Pappaen min ligger på sykesengen, med mange apparater rundt seg. De må klippe opp klærne hans, fordi de ikke får av han klærne hele. Han har blod, etter sprøyter overlat. Han er ikke der, han puster ikke. Bare med hjelp av respiratoren. Mange beskjeder kommer i hytt og pine fra alle kanter. Verden går rundt, alle flyr rundt om kring. Jeg prøver å svare på noen spørsmål, men blir stående ved siden av sengen og stryke han på armen. Jeg husker ikke så mye mer, herfra. For uten om Oppdateringene jeg har postet på fb, som jeg nå limer inn her:

Mandag 16.juli 2012

Sitter og venter på pappa. Han ordnes nå. Han var død i 45 minutter og nå får hjelp til å puste. Han er ikke våken men reagerer på stemmer. Han åpnet øynene bitte litt når jeg strøk han på skuldra og mamma sa det var meg. Når alle var gått ut og jeg å pappa var alene med sykepleieren. Ba jeg han reagere. og at jeg er glad i han. Da løftet han armen sin ♥. nå vaskes han og skal flyttes. Om alt går etter planen med ned kjøling etc. Skal de vekke han i morgen. Men går det ikke etter planen, lar de han slippe. Håper virkelig dette går bra!! For jeg er glad i Pappa’n min jeg!♥. Noen lurer nok på hvorfor jeg skriver på fb. Det er så enkelt som at jeg er helt hysterisk innvendig. Så for å fokusere skriver jeg. Takker for alle tanker og meldinger som er tikket inn, de settes pris på♥. Nå sitter vi alle på vente rommet. Lillebror, kona hans, bestemor, meg, Larsen. Mamma og Arne er her også heldigvis :) :/ — påKongsvinger Sykehus.

Pappa er nå kjølt ned. For å skåne hjernen og gi han litt batteri. Slik skal han være i 24 timer. Vondt å se han der han ligger, full av ledninger alle veier. Med is poser over alt og en respirator som hjelper han å puste, siden han ikke puster av egen maskin. Jeg er glad venner har kommet og fått meg til å smile igjennom dagen sammen med tårene. Og at Larsen er sammen med meg her på sykehuset. Vennene har reist nå og jeg å Larsen skal sove over på sykehuset. Vi har fått soverom på dag kirurgen. Og nå inntatt sengene. Meget sliten i hode av så mange syn, følelser og såre øyne. Pappa er så kald å ta på. :/. Men de gjør jo det i håp om at de klarer å kanskje vekke han i morgen. Men legen har ingen garanti. Siden de nå var redde for om han ville takle nedkjølingen. I morgen vil vi også være redde for om han takler å bli varm igjen :/. Krysser alt jeg har for at han våkner og fortsetter litt til ♥

Natt til Tirsdag 17.juli 2012

Det kjennes ut som et sete i en bergodalebane. Bare at denne bergodalebanen går sakte. Rundt meg går tiden som i en fremover spolt film. De flyr av sted. Inni meg er den samme følelsen. Og et hjerte som er veldig redd. Det er ikke ofte jeg er redd. Veldig skjeldent, for ofte har jeg allerede funnet ut hvordan jeg skal takle det som kommer. Men nå er jeg helt jævlig redd. Atter en gang møter virkeligheten meg, men denne gangen ennå sterkere. Siden dette er min pappa, min verden. Å hvordan takler man det? Hva er rett og hva er galt? Det finnes ingen fasit. Tusen spørsmål svever, tusen tanker snurrer meg rundt. Kvalm, svimmel, redd og såre røde gråteferdige øyne. 2 timer søvn, nye klær levert. Og en tur på badet for vann i ansiktet. Og ei jente som tusler opp gangen for å besøke Pappa’n sin igjen♥ dear god and angels, pliz make my dad okay again. pliz♥

Tirsdag 17.juli 2012

Me and my grandma (my dads mom) sitt relaxing.. Well we try at the hospital. Talk about memories and grandma tell us storyes about dad as a child. I love to lisend to they good storyes . And @dinglemann was at the store and by us ice cream. Royal. Our Favourite icecream :-) . Now we wait for news again.

Tirsdag kveld 17 juli 2012

Kvelden nærmer seg, og pappa har smilt til meg i dag. Han er fortsatt i kunsti koma, men han hører stemmene våre. Når han oppdaget min stemme, løftet han øyenbrynene sine og fikk et smil om munnen ♥. Etter midnatt, starter oppvarmingen. Og videre oppvåkning. De ser han ann, for å finne ut om han trenger hjelp til vekking eller om han våkner av seg selv. Vi håper selvfølgelig på at han våkner. Vært mye positive nyheter i dag. Men man er redd for å glede seg akkurat nå. Legen fortalte at pappa mest sannsynlig fikk hjerte stopp i går. Og at han kastet opp da han svimte av og ble bevistløs. Dermed dro han med seg mat ned i lungene. Derav får han antibiotika for å ikke få lunge betennelse. Bestemor og tante har vært her i dag. Koselig i det hele. Vi spiste favoritt isen til meg å bestemor, nemlig royal. Den blå. Mens bestemor fortalte om da pappa og tante var små♥. Larsen er også her, å har vært her hele tiden sammen med meg. TUSEN Takk! Etterpå kommer Luis, Svinet og Christina innom også. å mamma kommer i kveld♥. Det er fortsatt tungt og sårt, men det var godt å se pappa smile og røre på seg når han hørte stemmen min, det er iallfall en trøst♥ pappa ♥

 

Det finnes mange måter å få ut tankene sine på. For meg er det terapi a skrive, ta bilder og tegne. Nå prøvde jeg tegne hvordan jeg føler meg. Og her er resultatet.

Onsdag 18 juli 2012

Så er kvelden kommet atter en gang. Og jeg har funnet sengen på rom 02. På andre siden av bordet sover Larsen. Ved siden sv meg ligger tegne blokken og alle fargene jeg fikk av Larsen i går. Pappa har blitt snudd litt igjen og fått insulin. I morgen tili rundt 05. Starter oppvarmingen. Og rundt kl 11:00 vet vi mer. Jeg spurte om de var sikker på at han våknet igjen. Og svaret ble: du må være forbredtt på begge deler. Enten våkner han. Eller så gjør han ikke. Oppvarmingen er like skummel på en måte som nedkjølingen. Siden vi ikke vet hvordan kroppen vil takle den. Jeg fikk også vite at han er så tungt ned «dopet» i sove medesin bla at han ikke får pustet selv. De gjør slik når de legger noen i kunstig koma. Det skal sies at jeg er fornøyd med alle svar jeg har fått i dag. Nå som døgnet har gått. Og de er mer sikkre. I stedet for mange forskjellige svar. Legen før i dag sa: dette tilfellet er slik du leser om i avisen. Altså et mirakel. Pappa var død i 45 min. Tenk det! Og fikk i gang hjerte. Det er jo helt utrolig! ♥.

Men selv om pappa har smilt og rørt på seg i dag, må vi være forbredtt på at han kanskje ikke våkner og kanskje våkner. Jeg vet livets sirkel, jeg er så klar over hva mange tenker etc. Og jeg har vært innom tankene selv. Men det er fortsatt min pappa, min lillebrors pappa. Og våre tanter og bestemor sin bror og sønn. Så kommer spørsmålene , alle sammen. Hvorfor ditt og datt. Fortvilelsen etc. Hva er rett og hva er galt å skrive, prate om, reagere? Det er ikke noen fasit. Vi alle reagerer helt forskjellig. Jeg hadde aldri forventet at noen ville si noen ord på mine oppdateringer, men jeg er evig takknemlig på vegne av pappa, familien og meg selv! Jeg har lest alle hilsner og takker for dem alle, så mye! Tusen takk atter en gang ♥.

Onsdag 18 juli 2012 - Oppdatering skrevet ca 09:20

Pappaen min er våken!!!! Han hadde våknet 20 min før jeg kom og gråt når han så meg å når jeg fortalte om hvem som hadde vært her og hvor lenge jeg hadde vært her. Nå skal de ta bort respiratoren og om en time ca får han dialyse. Tempen er 34 men han ligger med varme teppe så det hjelper. Så glad for at han er våken, så glad♥. Sa til han at han måtte komme hjem, slik at jeg kunne komme å hjelpe han og så han fikk spist fiskeboller. Han smilte da♥. Nå håper jeg bare det går fint videre. Som legen sa, dialyse om dette går bra. Bønnene mine/våres/deres er blitt hørt hittil. Håper de blir hørt videre også♥ snufs

Torsdag 19 juli 2012 – i dag

I går reiste jeg hjem etter en lang stund på sykehuset med pappa, mange inntrykk og en stor redsel. Jeg ble til dialysen ble ferdig og en stund etter. Dialyse er ikke noe bra for kroppen om man er syk eller frisk. Men når nyrene har sviktet er dialyse et nødvendig tiltak. Pappa klarte gjennomføre dialysen tross for å ha vært så dårlig. Han er selvfølgelig ikke frisk som en fisk. Men på bedringen.

I dag var jeg på besøk sammen med mamma, jeg klemmet han, lente meg mot øret hans og sa: jeg er glad i deg pappa, nå må du bli frisk! Han svarte: deg og. Han sa noe før deg og. Og jeg klarer jo tenke selv å vet han sa: glad i deg og. Det var et rørende møte i dag. Der jeg la hånden min på hans hand, og han omfavnet min hånd. Mens våre tårer strømmet på. I dag snakket han mer, hadde spist fiskeboller hihi, for både jeg og bestemor (pappas mamma) fortalte sykepleierne at fiskeboller var favoritten. Jammen fikk han det i dag og var fornøyd :) . Mamma spurte han om han lurte på noe rundt det hele og det gjorde han: vil jeg overleve? Jeg kjente klumpen i magen stramme seg til og satt som et tent lys.

Mamma sa: det ser jo bra ut, og vi håper jo at du skal overleve. I morgen skal du sitte i en stol. Før mamma ble ferdig å snakke sier sykepleieren: som vi snakket om før i dag, må vi jobbe sammen. Du må jobbe sammen med oss og vi må hjelpe deg. Pappa så opp i taket og tårene kom igjen. Jeg setter meg opp å sier : du skal bli frisk, du SKAL overleve , du SKAL komme hjem til oss igjen! Han var enig i det♥. Så ble han sliten og trengte hvile. Da ga vi klemmer og sa sees i morgen♥.

Mange har sakt, husk å ta vare på deg selv også til meg, men jeg aner ikke hvordan jeg gjør det? Så jeg slo på tv når jeg kom hjem. Glee. Og hjemmelaget pizza. I kveld blir det sovetablett, for søvn er ikke min beste side, å iallfall ikke nå. I morgen er ny dialyse dag, jeg er livredd! Jeg håper det går bra!! Igjen vil jeg takke alle dere vakre sjeler for deres tanker, hilsner og bønner! Tusen tusen takk!♥

- Nå er jeg bare sliten og redd, og ønsker å tror. Jeg ønsker bare at pappaen min skal bli bra igjen. Slik at han kan komme hjem, og vi kan fortsette der vi slapp♥ Pappa ♥

Relaterte innlegg:


Minnestund♥

I dag var dagen for begravelsen til Frank. Dagen vi ikke har sett særlig i mot. Men den kom nå, og det var på tide å dra til Lørenskog. Frank var ingen kirke mann, og hadde meldt seg ut av stats kirken. Dermed ble det heller ingen kirke begravelse. For det ville han neppe ha likt. Så vi holdt minnestunden i kapellet på sykehuset Ahus. Det var en vakker Sermoni, med en vakker kiste i hvitt. Fine blomster som vi selv hadde laget. Noen hadde kjøpt og laget fine oppsatser, og vi hadde plukket vill blomster og kjøpt 4 roser. Vi bandt dem sammen, til en stor lang krans. Kjempe fint ble alt sammen.

- Når vi ankom, kunne de som ville få se åpen kiste. Jeg var en av de som valgte å gå inn da. Å jeg angrer ikke. Så fredfull lå Frank der. Fint stellet hår, og sjegget var klippet passe kort. Hendene var foldet og han hadde på seg en hvit fin kjole dress. Fint pakket inn var han også. Jeg sto der en stund, det kjentes ut som en evighet. Tårene presset på og jeg hadde aller mest lyst til å klemme han, bare en gang til. Men det var andre som sto inntil han. Jeg tente 2 lys. Et fra meg og Lillemor, og et fra resten av familien.

Så ble lokket lagt på. Og de andre kom inn i rommet. Blomstene ble lagt på toppen, musikken ble spilt. Pan pipe fløyte var noe Frank likte å høre på. Så det var et godt musikk valg :) .

Sammen satte vi oss på første rad. Tårene trillet på oss alle sammen, og mange mange tanker snurret i hodene våres. Stillhet, høy gråt, lav gråt, stille gråt.

Energien til Frank var der, og da strømmet tårene mine for fullt. Jeg er glad jeg har denne gaven til å kunne se, høre, formidle. Thomas merket også tilstede værelse`n noe jeg syntes var så fint. Thomas sa at han kjente noen ta på kinnet hans etter på. For vi snakket ikke så mye sammen når vi satt der i stillhet. Men etterpå fortalte han at han kjente noen ta på kinnet hans, som en klem på en måte. Og at han ble så god og varm innvendig. Og beskjeden jeg formidlet stemte veldig godt. For den beskjeden var en beskjed jeg ikke kunne vite fra før av.

Tiden var kommet til å bære kisten ut i bilen. Sønnene til Frank berte sammen med andre familie medlemmer. Bakluken på bilen ble lukket og vi takket alle sammen for stunden vi hadde sammen. Før vi reiste hvert til vårt.

Jeg og Thomas valgte å ta noe mat før vi satte snuta hjem. Men først dro vi innom Lillestrøm Kjøpesenter. For det var der jeg møtte Frank for aller aller første gang. Vi begge ønsket å dra tilbake dit, og minnes stedene vi møtte han for hygge og koselige samtaler :) . Så vi gikk der, tittet, og små shoppet litt. For Lillemor skulle jo på ferie i morgen, å da var det naturlig å kjøpe med noe smått til henne også :) .

Så avsluttet vi denne dagen med en mat bit. Lunsh på Kina resturangen i solheims gata. Der mimret vi om Frank, om hva han tvang Thomas til når han var lite. Dessverre var Thomas såpass uheldig at han ofte var dårlig i magen. Men det hjalp ikke på å bli hjemme fra skolen eller ferier. Nei, Frank sendte med Thomas gullerot juice, brødskiver med blåbær, og salte kjeks hver gang. Om det var på skoletur eller på ferietur med familien hihi. Du kan jo tenke deg selv, hvordan det er å sitte på en buss med dårlig mage ? Å i tillegg ikke få være hjemme fra skolen fniis :) .

Vi mimret om første møte mitt med Frank, hvordan han var mot meg og Lillemor. Og hvor glad han var i oss alle sammen♥ Og hvor glade vi er i han!♥

 

 

 


Sterk tekst & bilder. Sorg.

Dette innlegget er skrevet for Fredag 22Juni & Lørdag 23.Juni. Innlegget er langt, vondt og fint.

Fredag: Lillemor reiste til min mamma i dag, det var tid for mommo helg igjen. Hun løp ned til mommo, glad og fornøyd for en ny helg med henne. Og jeg klemmet henne før jeg satte nesa tilbake til bilen og kjørte hjem. Før jeg dro helt hjem stakk jeg innom naboen min Karsten. Han bor oppe i bakken her ved meg. Jeg ble sittende der og snakke litt med mammaen og søstern hans, mens han gjorde seg i stand til å bli med meg hjem igjen. Vel hjemme ventet Luis, Tor Erik og Thomas. Planen var å grille i dag. Det dusk regnet ganske lenge i dag. Men på kvelden stoppet det. I stede tok all knotten og myggen overhånd. Grillen ble tent, glade venner koste seg. Thomas får en telefon av Lillebroren sin, han forteller at pappaen har kommet på sykehuset. Thomas får tak i sykehuset til slutt, og får beskjed om at pappaen er stabil. Vi ble litt lei oss, men tenkte at de ringer jo igjen om vi må komme innover ikke sant ?. Så vi satte oss sammen igjen, fjaset, spiste mat og kosa oss rundt grillen.

Bilde:Jeg skal være ærlig å si at jeg skjeldent klarer være seriøs på bilder hihi: ( Vi ante heller ingen fare her )

Bilde: Å være seriøs på bilder, er et stort problem for meg:p

Tiden var kommet for å gå inn, vi klarte rett og slett ikke sitte ute lengre, og jeg kan love at iallfall mine legger er spist opp av knott og mygg.. Jeg kjørte Karsten hjem igjen og takket for kvelden. Vel hjemme sitter Thomas, jeg , Luis og Tor Erik inne, ser på tv, snakker å har det ganske lungt. Kl 23:00 ringer telefonen, det er sykehuset. De sier: Det er nok smart å komme innover nå, han er ikke så stabil lengre :Vi pakker sammen og kaster oss i bilen, å kjører innover til Lørenskog. Ahus. Luis og Tor Erik ble med, for vi kjørte ikke igjennom Kongsvinger. Vi tok oss rett og slett ikke tid til det. Så de måtte pent bli med.

Vi ankom sykehuset kl 00:00. Pappaen til Thomas lå i sykesengen, det gjorde vondt å se han slik. Tynne mannen ble borte under teppet som lå over han, og han hadde hjerte overvåkning. Pulsen var svak, og han hadde hjelp til å puste. Han hadde fått et kraftig hjerne slag. Thomas og Jeg var de som var inne på rommet der  han lå nå. Thomas gikk bort til han, klemmet han og sa: Hei Pappa! :. Pappaen var helt borte, han kunne høre oss men viste ingen reaksjon, foruten at man kunne se på pulsen at den steg når Thomas pratet til han.

Vi ble sittende hele natten sammen med Pappaen. Lillebroren til Thomas var også der. Så kom legen. Det var en vond beskjed. Siden pappaen var så tynn som han var, ville ikke igjennopplivning være noe bra. Det ville gjøre det vondt verre. Det gjorde fryktelig vondt å få høre! Hjerneslaget hadde gått utover motsatt siden en sist, og resultatet om han skulle overleve var rullestol. Vi viste alle sammen at pappen hadde på en måte sluttet å leve siden siste slag i 01. Og at han iallfall ikke ville like å sitte i en rullestol uten noe som helst funksjon og stemme. Dette gjorde forferdelig vondt for guttene og meg. Du lurer kanskje på hvorfor dette går inn på meg også ?

For 5 år siden var jeg og Thomas kjærester. For 5 år siden tok pappaen hans i mot meg med en stor hjerte varme, mens andre skøv meg bort. Han var så glad i meg, og for at jeg var sammen med Thomas. Mens resten av familien snakket dritt om meg, både når jeg var der og ikke var der. Han ga meg så mye fint, klemmer og smil. Og jeg setter så utrolig stor pris på den mannen! Når man så å si hele livet har blitt skøvet bort av folk og fe, gjør det noe med en når et menneske setter pris på deg. ( det skal sies at min egen familie setter pris på meg, men når de fleste uten for bare er drittsekker mot deg, bruker deg, er skikkelig skikkelig slemme, er det virkelig godt å bli godtatt av en eneste person, noe pappaen til Thomas gjorde)


Vi satt hos pappaen hele natten, de koblet han vekk fra overvåkningen og han slet med å puste, gispet etter luft. Jeg var ute av rommet en gang. Ute en gang på 11 timer og tok luft. En kort tur. Ellers satt jeg og Thomas hos han hele natten. Vi klemmet han, pratet med han. Fortalte han alt vi hadde på hjerte. Holdt hånden hans. Og var der!

Denne natten skrev jeg denne meldingen: Selv om man kanskje ikke kjenner mennesker man møter, er det viktig å bry seg, med en klem, et smil, et lyttende hjerte. Selv om man kjenner mennesker er det like viktig å bry seg. Man tenker ofte, : jeg kan besøke i morgen : Men i morgen kan være forsent. Ta vare på mennesker rundt deg. Kjente,bekjente, ikke kjente. For alle er så utrolig verdifulle♥. Selv sitter jeg på Ahus, en gjeng er vi med tårer i øynene og ser et liv tar slutt. Et liv som betyr uendelig mye for oss alle sammen. Et liv vi skulle ønske kunne få fortsette. Men legene har tatt bort overvåkningen og vi venter bare. Venter på noe vi absolutt ikke ønsker!! Men dette er virkeligheten. Virkeligheten har frontet oss, selv om vi ønsket at den ikke kom. Det er vondt, det er sinne, det er sorg!. Derfor gir jeg dere nå denne meldingen, om hvor viktig det faktisk er å reise på besøk. Lytte til medmennesker. Gi alle klemmer og smil. For alle, absolutt alle liv er veldig mye verdt!♥ jeg er glad for forholdet vi har til vedkommende :D . Det er ikke over ennå. Og vi håper håper på det beste, selv om legene har sakt det motsatte. Men det er vel lov å ønske å håpe! A

Virkeligheten frontet oss mens vi satt der, legene hadde jo sakt han ville dø mens vi var der. Vi ville ikke at han skulle dø, mens vi samtidig hadde en tanke om at han iallfall ville få det mye bedre. Så ble vi sinte på oss selv over at vi i det hele tatt kunne tenke slik, og igjen kom følelsen over herregud å egoistiske vi er! Sorgen kom over oss alle sammen, der vi satt, Thomas, lillebroren hans og jeg. Kjæresten til lillebroren var også der, og en venn av han. De byttet på å komme innom rommet og sitte på vente rommet. De alle var gode støtte spillere denne natten. Tårevåte øyne så langt øyet kunne se. Og leger som kom innom i ny og ne. Der ventet vi, ventet på at et liv skulle ta slutt. Hvem vil vel i utgangspuktet vente på det ? Men vi ventet, vi var der for han. Hele veien.

Vi la merke til at han pustet rolig, i hvile. Når vi hygget oss. Mimret om gamle dager, lo og hadde det festlig. Mens når vi gråt, gispet han etter luft. Så vi prøvde så godt vi bare kunne å ha det fint. Siden pappaen ikke klarte lage lyder for uten om pusten. Måtte vi være sterke, måtte vi prøve å være i godt humør. Jeg passet på så alle skulle ha det bra. Bet tennene sammen, og hjalp til å få til el lystig stemning. Selv om det hele gjorde fryktelig vondt. To gutter skulle miste pappaen sin denne natten, og jeg skulle miste en av mine beste venner.

Lørdag morgen: Pusten til pappaen ble mye mindre. Det tok lengre tid mellom hvert åndedrag. Vi sa til han , det er lov. Du har kjempet og du skal få slippe om du ønsker. Det er greit. Vi skal bære minnet om det videre, og vi skal iallfall ikke glemme deg. Mens vi bet tennene sammen.

Så satt vi der å så på han i stillhet, han pustet sakte, brystkassen hevet seg av og til bare nå, og vi kjente at nå er det ikke lenge igjen. Og takk faen for at vi har kommet oss innover og kunne være der for han! En av oss sa noe i samme omfang, som gjorde at vi tok øynene bort et lite øyeblikk. Vi lo. Vi smilte, vi hadde det fint. Så sier Lillebroren til Thomas. Nå puster han ikke.. Alle tre satt vi å så på brystkassen, den hevet seg ikke mer. Vi satt der i stillhet, før jeg hoppet opp av stolen og gikk bort til pappen. Kjente på brystkassen. Og så at han hadde åpnet øynene helt opp. Mye mer en hva han hadde gjort før denne natten. Jeg ringte i alarmen, og guttene stakk ut i gangen for å få tak i noen. Helsenorge.. 10 min tok det før noen i det hele tatt kom! Det gjorde også veldig vondt!

Legen kom, undersøkte, lette etter puls. Men ingen puls. Kun en tynn mann, under et teppe, med en oksygen maske. Passe langt hår og sjegg lå helt tom i sengen. Helt kald, stiv og nesten blå. Guttene brøt ut i gråt. Vi klemmet, og jeg bet tennene sammen. Jeg må være sterk nå, tenkte jeg. Jeg må være klippen. Og så kan jeg heller gråte når jeg kommer hjem. Legene gikk ut en stund, og vi fikk alene tid med pappaen. Guttene gråt mer, stoppet opp. Tittet på mannen som lå i sengen. Gråt ennå mer. Stoppet opp. Å mer gråt.

VI fikk informasjon om hva som kunne gjøres og hva som kom til å skje. VI sa adjø til kroppen i sengen og tuslet ut i korridoren. Der guttene skulle vente på noen papirer. Jeg spurte om det gikk fint at jeg gikk ned og kjøpte meg noe drikke. Å det gikk fint. Så jeg gikk. Etter jeg hadde kjøpt hva jeg skulle ha satte jeg meg ned. Å så ut i luften, på klokken. Klokken var akkurat en time siden pappaen hadde sovnet inn. Og da fikk jeg øye på nyfødte babyer som ble båret ut, familier som hadde fått babyer samme natten. Nye liv. Jeg så høygravide kvinner komme pesende og pustene inn på føden, de hadde så vondt at de nesten ikke klarte å gå.. Å det var et under at mange av de ikke fikk babyene sine rett ved siden av meg. Det var vakkert å se. Jeg kjente jeg ble fyllt med en hjertevarm følelse i hele kroppen. Og så kom tårene.

08:20: Hvil i fred kjære engel. Du er dypt savnet! Tusen takk for all hjertevarme du ga meg i familien. Jeg/vi er veldig veldig glad i deg! ♥ 

Some where out there♥


Mobbing!

I dag når taxien kom med lillemor hjem fra skolen. Kom en gråtende jente ut, med blod på leppa:/. Nå er den Hoven og hun er veldig lei seg. I det hun skulle reise seg opp i taxien får en elev fra en høyere klasse lyst å slå henne i ansiktet. Taxi damen går til vedkommende sammen med oss og spør hvorfor h*n gjør dette. H*n sier at jenta prøvde kysse h*n. Jenta er fortvilt og forteller at det ikke er sant. H*n som slo henne har lugget henne før på bussen. Så mye at hun ikke tok bussen til skolen på tre uker!!. Vi maset på skolen om å ta saken, noe de gjorde til slutt. Å luggingen etc ga seg. Så skjer det noe igjen, H*n slår henne til blods. Elever fra klassen bekrefter jentas uttalelser om hendelsen. Mens taxi damen leverer en uttalelse som F.. Meg ikke er i nærheten av hva som skjedde! Hun spurte vedkommende like forundret som oss der og da hva som skjedde! Jeg blir så sint å så skuffet over det korrupte systemet de har her!. Det er første klasse. Der man legger grunnlaget for alle de neste årene på skolen. Fysisk og psykisk mobbing burde ikke være tillatt på noen skoler i det hele tatt!. Skolen ringte og fortalte hva taxi damen hadde fortalt. Jeg fortalte at den «historien» der, stemmer absolutt ikke!. Vondt i mamma hjerte, og møkk lei av at skolesystemet ikke gidder lukke opp øynene!

Dagen vår startet så fint, og endte så trist. Skolen har et stort mobbe problem, der skolen selv mener de ikke har noen mobbing. Det er så feil som det går an, og jeg fatter ikke hvordan man kan være stolt av en skole som absolutt ikke gjør noe med en gang det skjer noe. I stede må vi foreldre mase oss halvt ihjel før noen i det hele tatt gjør noe. Jenta mi gledet seg mye til å starte på skolen, hun gledet seg til alle de fine dagene som egentlig skal være på skolen. Gleden ble kortvarig og de små tegnene startet å komme. Jenta mi forandret seg og ble mer innesluttet en hva hun pleide å være etter at hun startet på skolen. Etter hvert som tiden gikk, og hun var klar for å fortelle hva som foregikk ble jeg helt i sjokk og veldig krigersk.

På skolestarten fikk alle elver med seg en kontakt bok hjem. Der skal alle foreldre ha kontakt med lærere. Boken våres ble fylt ut før det var gått et halvt år. Nå har vi fått en ny bok, og den er også straks full. I bøkene står det at mobbingen skal ta slutt. Der jeg maser og maser og atter maser på skolen.

Vi ringer til skolen ofte, og vi prater med læreren ofte. Både kontordamen og lærer og MANGE foreldre ønsker at mobbingen skal ta slutt. Men ingen på selve skolen jobber for det. TAKK GUD FOR AT VI FORELDRE KRIGER MED NEBB OG KLØR!!

En dag når jeg ringte skolen, var det rektor ved skolen jeg fikk snakke med. Fortalte om mobbingen og at det måtte ta slutt. Ikke bare for jenta sin del, og men også for alle de andre elevene som går på skolen der. Svaret vi fikk i retur var at det ikke var hans problem, han kunne ikke gjøre noe med saken, så det måtte tas opp med lærer. Har du noen gang hørt om noe så utrolig dumt ? Hva gjør en rektor på skolen om han ikke gjør jobben sin ?

Jeg sitter som vara i FAU, sammen med klassekontaktene. Vi alle har tatt opp mobbe problemet ved skolen. Men FAU ved den skolen, er ikke int i å gjøre noe med saken. For vet du hva? de mener det ikke finnes noen mobbing ved skolen.

Da mener jeg, at det er rart at elever sykemeldes fra skolen, flytter til andre skoler. Og at elever tar sine egne liv pga MOBBING VED SKOLEN!.

Det er trist, veldig veldig trist!

Røde Kors har sponset skolen, dvs de har betalt for mange kataloger som alle elever skulle få med seg hjem. Der det står opplyst om rettighetene til barn og foreldre når det er mobbing på skolen. Noen elever fikk de med seg hjem, mens veldig mange ikke. Vet du hvorfor ? Det er fordi, rektoren ved skolen har gitt lærere forbud om å levere de ut til elevene!

Jeg har nå skrevet til puls NRK, og en del andre mailer. Dessverre er den ene mailen blitt sendt tilbake til den korrupte kommunen vi bor i. Men jeg og vi andre foreldre gir oss ikke så lett. Jeg vet at jeg aldri vil gi meg når det gjelder Mobbing!. Dette er noe jeg virkelig skal ha en slutt på! Jeg elsker datteren min over alt på jord♥ INGEN TING skal få ødelegge henne og fremtiden hennes♥ INGEN SKAL få lov å ødelegge barns liv på den måten, verken psykisk eller fysisk. Jeg SKAL stoppe mobbingen på skolen, Om jeg så må laget et helvete uten like for å få slutt på mobbingen!

Puh, dette var virkelig godt å få ut.

Senere på dagen i dag, etter at lillemor og jeg hadde snakket sammen om hendelsen i taxien i dag. Som kun er en av mange saker. Og jeg hadde snakket med skolen, der de ikke kommer til å gjøre noe med saken slik de fortalte. Skrev jeg i kontaktboken igjen. Sannheten skal frem. Ikke noe tull skal være her nei! Det er viktig å ha alt skriftlig. Veldig viktig!.

Når dette var gjort , var det tid for svømming, lillemor var glad igjen, og vi kosa oss resten av kvelden. Nå er jeg spent på dagen i morgen, og krysser alt jeg eier og har for at dagen hennes  blir smertefri!

Opplever du mobbing? Hva mener du om mobbing?


Onsdag 12.10.2011. Sorgens Dag

Jeg lovet at jeg skulle blogge om de siste dagene som hat vært. Jeg satt med bildene som skulle legges ut sammen med innleggene. Da chatten blinker. Nyheten var ingen fin nyhet, den gjorde vondt!

En venn av meg og mange fler omkom i dag ,(. Jeg føler meg tom for ord, ser han for meg hele tiden. Og har bare lyst å være tilstede sammen med de andre vennene som også opplevde å miste vår felles venn.

Han var/er en super hyggelig og snill gutt. Passet på så alle hadde det bra. Lo og smilet. Og sovnet på de merkligste steder på fester. Mine tanker går til Familie og Venner<3 Hvil i fred kjære Engel, du vil bli savnet <3


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...