Mandag: 16.juni 2012.

Jeg hører lillebror stå på utsiden av soverom`s vinduet mitt å tute, jeg var så trøtt. Helt ødelagt trøtt, å tenkte, aff vi kan prate senere. Larsen lukker opp døra og ser min lillebror stå helt skjelven og sier med en skjelven stemme, pappa ligger i respirator. Jeg drar innover nå. Larsen vekker meg, og jeg hopper opp i sengen, svarer HVA ?.Tårene sprenger på og jeg løper inn på badet.

Jeg skulle egentlig på do, men før jeg viste ordet av det sto jeg i dusjen. Jeg skulle vaske håret, men før jeg rakk det var jeg i stuen. Små klipp av hukommelsen er borte.
Jeg minnes at jeg brått var ute på trappen, på vei til bilen da jeg oppdager at hunden min står ute i bånd. Og lurer på hvrfor står henne der ? Vi skal jo dra nå!.
Jeg har ikke fått med meg at larsen tok henne inn, og brått kjører bilen og vi er snart fremme i kongsvinger. 130 km kjørte vi, det er fort. Fremme sitter mamma, arne, lillebror og frua. Vi går opp. Finner pappa. Og jeg kjenner jeg blir helt stiv innvendig. Pappaen min ligger på sykesengen, med mange apparater rundt seg. De må klippe opp klærne hans, fordi de ikke får av han klærne hele. Han har blod, etter sprøyter overlat. Han er ikke der, han puster ikke. Bare med hjelp av respiratoren. Mange beskjeder kommer i hytt og pine fra alle kanter. Verden går rundt, alle flyr rundt om kring. Jeg prøver å svare på noen spørsmål, men blir stående ved siden av sengen og stryke han på armen. Jeg husker ikke så mye mer, herfra. For uten om Oppdateringene jeg har postet på fb, som jeg nå limer inn her:

Mandag 16.juli 2012

Sitter og venter på pappa. Han ordnes nå. Han var død i 45 minutter og nå får hjelp til å puste. Han er ikke våken men reagerer på stemmer. Han åpnet øynene bitte litt når jeg strøk han på skuldra og mamma sa det var meg. Når alle var gått ut og jeg å pappa var alene med sykepleieren. Ba jeg han reagere. og at jeg er glad i han. Da løftet han armen sin ♥. nå vaskes han og skal flyttes. Om alt går etter planen med ned kjøling etc. Skal de vekke han i morgen. Men går det ikke etter planen, lar de han slippe. Håper virkelig dette går bra!! For jeg er glad i Pappa’n min jeg!♥. Noen lurer nok på hvorfor jeg skriver på fb. Det er så enkelt som at jeg er helt hysterisk innvendig. Så for å fokusere skriver jeg. Takker for alle tanker og meldinger som er tikket inn, de settes pris på♥. Nå sitter vi alle på vente rommet. Lillebror, kona hans, bestemor, meg, Larsen. Mamma og Arne er her også heldigvis :/ — påKongsvinger Sykehus.

Pappa er nå kjølt ned. For å skåne hjernen og gi han litt batteri. Slik skal han være i 24 timer. Vondt å se han der han ligger, full av ledninger alle veier. Med is poser over alt og en respirator som hjelper han å puste, siden han ikke puster av egen maskin. Jeg er glad venner har kommet og fått meg til å smile igjennom dagen sammen med tårene. Og at Larsen er sammen med meg her på sykehuset. Vennene har reist nå og jeg å Larsen skal sove over på sykehuset. Vi har fått soverom på dag kirurgen. Og nå inntatt sengene. Meget sliten i hode av så mange syn, følelser og såre øyne. Pappa er så kald å ta på. :/. Men de gjør jo det i håp om at de klarer å kanskje vekke han i morgen. Men legen har ingen garanti. Siden de nå var redde for om han ville takle nedkjølingen. I morgen vil vi også være redde for om han takler å bli varm igjen :/. Krysser alt jeg har for at han våkner og fortsetter litt til ♥

Natt til Tirsdag 17.juli 2012

Det kjennes ut som et sete i en bergodalebane. Bare at denne bergodalebanen går sakte. Rundt meg går tiden som i en fremover spolt film. De flyr av sted. Inni meg er den samme følelsen. Og et hjerte som er veldig redd. Det er ikke ofte jeg er redd. Veldig skjeldent, for ofte har jeg allerede funnet ut hvordan jeg skal takle det som kommer. Men nå er jeg helt jævlig redd. Atter en gang møter virkeligheten meg, men denne gangen ennå sterkere. Siden dette er min pappa, min verden. Å hvordan takler man det? Hva er rett og hva er galt? Det finnes ingen fasit. Tusen spørsmål svever, tusen tanker snurrer meg rundt. Kvalm, svimmel, redd og såre røde gråteferdige øyne. 2 timer søvn, nye klær levert. Og en tur på badet for vann i ansiktet. Og ei jente som tusler opp gangen for å besøke Pappa’n sin igjen♥ dear god and angels, pliz make my dad okay again. pliz♥

Tirsdag 17.juli 2012

Me and my grandma (my dads mom) sitt relaxing.. Well we try at the hospital. Talk about memories and grandma tell us storyes about dad as a child. I love to lisend to they good storyes . And @dinglemann was at the store and by us ice cream. Royal. Our Favourite icecream . Now we wait for news again.

Tirsdag kveld 17 juli 2012

Kvelden nærmer seg, og pappa har smilt til meg i dag. Han er fortsatt i kunsti koma, men han hører stemmene våre. Når han oppdaget min stemme, løftet han øyenbrynene sine og fikk et smil om munnen ♥. Etter midnatt, starter oppvarmingen. Og videre oppvåkning. De ser han ann, for å finne ut om han trenger hjelp til vekking eller om han våkner av seg selv. Vi håper selvfølgelig på at han våkner. Vært mye positive nyheter i dag. Men man er redd for å glede seg akkurat nå. Legen fortalte at pappa mest sannsynlig fikk hjerte stopp i går. Og at han kastet opp da han svimte av og ble bevistløs. Dermed dro han med seg mat ned i lungene. Derav får han antibiotika for å ikke få lunge betennelse. Bestemor og tante har vært her i dag. Koselig i det hele. Vi spiste favoritt isen til meg å bestemor, nemlig royal. Den blå. Mens bestemor fortalte om da pappa og tante var små♥. Larsen er også her, å har vært her hele tiden sammen med meg. TUSEN Takk! Etterpå kommer Luis, Svinet og Christina innom også. å mamma kommer i kveld♥. Det er fortsatt tungt og sårt, men det var godt å se pappa smile og røre på seg når han hørte stemmen min, det er iallfall en trøst♥ pappa ♥

Det finnes mange måter å få ut tankene sine på. For meg er det terapi a skrive, ta bilder og tegne. Nå prøvde jeg tegne hvordan jeg føler meg. Og her er resultatet.

Onsdag 18 juli 2012

Så er kvelden kommet atter en gang. Og jeg har funnet sengen på rom 02. På andre siden av bordet sover Larsen. Ved siden sv meg ligger tegne blokken og alle fargene jeg fikk av Larsen i går. Pappa har blitt snudd litt igjen og fått insulin. I morgen tili rundt 05. Starter oppvarmingen. Og rundt kl 11:00 vet vi mer. Jeg spurte om de var sikker på at han våknet igjen. Og svaret ble: du må være forbredtt på begge deler. Enten våkner han. Eller så gjør han ikke. Oppvarmingen er like skummel på en måte som nedkjølingen. Siden vi ikke vet hvordan kroppen vil takle den. Jeg fikk også vite at han er så tungt ned «dopet» i sove medesin bla at han ikke får pustet selv. De gjør slik når de legger noen i kunstig koma. Det skal sies at jeg er fornøyd med alle svar jeg har fått i dag. Nå som døgnet har gått. Og de er mer sikkre. I stedet for mange forskjellige svar. Legen før i dag sa: dette tilfellet er slik du leser om i avisen. Altså et mirakel. Pappa var død i 45 min. Tenk det! Og fikk i gang hjerte. Det er jo helt utrolig! ♥.

Men selv om pappa har smilt og rørt på seg i dag, må vi være forbredtt på at han kanskje ikke våkner og kanskje våkner. Jeg vet livets sirkel, jeg er så klar over hva mange tenker etc. Og jeg har vært innom tankene selv. Men det er fortsatt min pappa, min lillebrors pappa. Og våre tanter og bestemor sin bror og sønn. Så kommer spørsmålene , alle sammen. Hvorfor ditt og datt. Fortvilelsen etc. Hva er rett og hva er galt å skrive, prate om, reagere? Det er ikke noen fasit. Vi alle reagerer helt forskjellig. Jeg hadde aldri forventet at noen ville si noen ord på mine oppdateringer, men jeg er evig takknemlig på vegne av pappa, familien og meg selv! Jeg har lest alle hilsner og takker for dem alle, så mye! Tusen takk atter en gang ♥.

Onsdag 18 juli 2012 - Oppdatering skrevet ca 09:20

Pappaen min er våken!!!! Han hadde våknet 20 min før jeg kom og gråt når han så meg å når jeg fortalte om hvem som hadde vært her og hvor lenge jeg hadde vært her. Nå skal de ta bort respiratoren og om en time ca får han dialyse. Tempen er 34 men han ligger med varme teppe så det hjelper. Så glad for at han er våken, så glad♥. Sa til han at han måtte komme hjem, slik at jeg kunne komme å hjelpe han og så han fikk spist fiskeboller. Han smilte da♥. Nå håper jeg bare det går fint videre. Som legen sa, dialyse om dette går bra. Bønnene mine/våres/deres er blitt hørt hittil. Håper de blir hørt videre også♥ snufs

Torsdag 19 juli 2012 – i dag

I går reiste jeg hjem etter en lang stund på sykehuset med pappa, mange inntrykk og en stor redsel. Jeg ble til dialysen ble ferdig og en stund etter. Dialyse er ikke noe bra for kroppen om man er syk eller frisk. Men når nyrene har sviktet er dialyse et nødvendig tiltak. Pappa klarte gjennomføre dialysen tross for å ha vært så dårlig. Han er selvfølgelig ikke frisk som en fisk. Men på bedringen.

I dag var jeg på besøk sammen med mamma, jeg klemmet han, lente meg mot øret hans og sa: jeg er glad i deg pappa, nå må du bli frisk! Han svarte: deg og. Han sa noe før deg og. Og jeg klarer jo tenke selv å vet han sa: glad i deg og. Det var et rørende møte i dag. Der jeg la hånden min på hans hand, og han omfavnet min hånd. Mens våre tårer strømmet på. I dag snakket han mer, hadde spist fiskeboller hihi, for både jeg og bestemor (pappas mamma) fortalte sykepleierne at fiskeboller var favoritten. Jammen fikk han det i dag og var fornøyd . Mamma spurte han om han lurte på noe rundt det hele og det gjorde han: vil jeg overleve? Jeg kjente klumpen i magen stramme seg til og satt som et tent lys.

Mamma sa: det ser jo bra ut, og vi håper jo at du skal overleve. I morgen skal du sitte i en stol. Før mamma ble ferdig å snakke sier sykepleieren: som vi snakket om før i dag, må vi jobbe sammen. Du må jobbe sammen med oss og vi må hjelpe deg. Pappa så opp i taket og tårene kom igjen. Jeg setter meg opp å sier : du skal bli frisk, du SKAL overleve , du SKAL komme hjem til oss igjen! Han var enig i det♥. Så ble han sliten og trengte hvile. Da ga vi klemmer og sa sees i morgen♥.

Mange har sakt, husk å ta vare på deg selv også til meg, men jeg aner ikke hvordan jeg gjør det? Så jeg slo på tv når jeg kom hjem. Glee. Og hjemmelaget pizza. I kveld blir det sovetablett, for søvn er ikke min beste side, å iallfall ikke nå. I morgen er ny dialyse dag, jeg er livredd! Jeg håper det går bra!! Igjen vil jeg takke alle dere vakre sjeler for deres tanker, hilsner og bønner! Tusen tusen takk!♥

- Nå er jeg bare sliten og redd, og ønsker å tror. Jeg ønsker bare at pappaen min skal bli bra igjen. Slik at han kan komme hjem, og vi kan fortsette der vi slapp♥ Pappa ♥

Relaterte innlegg:

• Den uhyggelige telefonen
• Nevrolog & Pappa besøk♥